SORG

Sorg kan være en vanskelig ting å takle,men ikke for meg pga en gutt på 10 år.
Min kjære pappa har vært syk lenge og i sommer døde han.
Når jeg fikk tlf om dødsfallet fra der hvor han bodde var jeg på feri i campingvogna på fjelle sammen med 4 barn,1 på 10,1 på 12,1 på 13 og en som nå har fyllt 14.
Ganske livlig ferie.

Tidlig Lørdag morgen ca 08.30 den 17.Julig ringer tlf min og jeg fikk beskjed om at pappa var dø.
Han sovnet stille og rolig inn 20-30 min før det ble ringt til meg.
Jeg ble litt satt ut selv om jeg viste at det kom til å skje snart.
Jeg taklet veldig dårlig å se pappa ligge for døden så derfor valgt jeg å dra på ferie selv om han kunne dø når som helst.
Jeg fikk ikke frem et ord,men den blide stemmen i den andre enden av tlf sa at" jeg ringer deg om litt så du får tid til å la dette synke litt inn".
Jeg ble bare sittende å glo i 15 min kansje,så tok jeg tlf og ringte rundt.
Damen som hadde ringt og fortalt at pappa var dø ringte tilbake og vi fikk snakket sammen om litt praktiske ting.
Etter div samtale rundt til familie tok jeg mot til meg og gikk inn for å fortelle min sønn og stesønn om bestefar.
Isamme seng som mine gutter lå da han på 10 år.
Jeg lister meg inn for ikke å vekke de 2 andre barna som jeg hadde med og sier til guttene mine at jeg har noe å fortelle.
Jeg visker til de om at beste far er nå dø og at jeg har bestemt at vi skal bli på ferie som bestemt.
Han på 10 spretter opp i senga og sier " Hva er Rolf dø?".
"Ja" sier jeg og ble litt satt ut av hans reaksjon for han hadde ikke møtt pappa så mange ganger.
10 åringen setter seg opp i senga og ser på meg og sier "jeg må holde en minne tale for Rolf den gebbis kastende mann" og legger ut i høytidlig tone om pappa og hva han har gjort mot meg og de morsomme tingene han har fisket opp når jeg har pratet om pappa.
Helt på slutten av talen som kansje varte i 2 min så får vi alle beskjed om at vi må være stille i 1 min for å minnes Rolf.
Når han er ferdig så begynner jeg å le og flere med meg for han har en egen evne til å fortelle.
Han fikk meg til å tenke på de fine tingene pappa hadde gjort og ikke alt det triste.
Barn setter ting i et helt annet perspektiv og lever i nuet,jeg gjorde det den dagen og ting føltes myte bedre.
Hadde det ikke vært for at han hadde holdt den minne talen om pappa og snakket sånn om han så hadde jeg sikkert sittet og grått hele dagen og sikkert ikke vært noe godt selskap for barna.
Jeg sa også til 10 åringen at jeg var veldig glsd for at han var der og at han var den han var for det fikk meg til å tenke positivt.
Iminne talen i begravelsen ble komentare hans om pappa nevnt og alle trakk litt på smilebånde for det var jo sånn Rolf var.