
Telefon er en fin ting å ha,men.........Når enn har lyst på litt selskap og kansje føler for å skravle med noen så tar enn opp tlf og ringer,men det er ikke alltid det er noen i den andre enden og er det det så er det ikke sikkert de kan eller har tid til å prate.
Da sitter mann der da og vet ikke hvor mann skla gjøre av seg og ting er egt litt kjedelig for nå kunne jeg trenge noen å prate med eller betro meg til.
Når du har dårlig tid eller holder på med noe så ringer alltid tlf og den som er i den andre enden har munn diare og kansje et stort behov for å få lettet litt på trykke til noen.
Det var her en dag tidligere i uka:en venninne kom innom på morgenen med fokost til meg og vi skravlet og spiste.
Mens hun var her kom første tlf,jeg gadd ikke svare da for jeg hadde besøk.
Hun går og jeg tenkte ok jeg får ringe opp igjen før jeg begynner med det jeg skal.
Vips så hadde det gått nesten 4 timer før jeg var ferdig og jeg pratet ikke med bare henner,men tlf sto ikke stille et secund.
Skal ikke legge under en stol at jeg er veldig glad i å skravle så det er ingen sin feil at det ikke ble gjort noe den dagen utenom meg og jeg synes det er veldig hyggelig at det blir ringt til meg også.
Det jeg prøver å si er at vi prøver å styre alt vi gjør og planlegger nesten ned til minste ting,men tlf kan vi ikke styre for har den lyst til å ringe så gjør den det(med litt hjelp da selvfølgelig) og det er ingenting vi kan gjøre med det uten å sette den på lydløs(det klarer ikke jeg for jeg er så nysjerrig av meg)eller skru den av.